Damn you, Maarud!

Posted On av RandomGirl  juni 26, 2011

Comments Dropped Kommentarer (0)

Jeg har knekt en tann. Jeg har knekt en visdomstann.
Det er takken jeg har igjen for å pusse tennene mine hver dag, stort sett to ganger, men noen dager bare en gang.
Det er takken for at jeg nektet å trekke den JÆVLA visdomstanna for fem år siden! Jeg nektet å trekke den og pinte meg gjennom nesten en time med djevelens tykkluftbor! Og nå, fem år senere, bukker den under for en helt vanlig potetskrue fra Maarud! Jeg er så sint at jeg er nesten på gårten! Det er nesten så jeg vil kalle det et svik!

Så i morgen tidlig er det første jeg må gjøre er å krype til korset og bestille time hos den kommunale torturisten. Der er alltid lang lang ventetid og i det samme sekretæren melder fra at du er kommet så setter torturisten trykkluftborret i fri og lar det gå på tomgang til like før han tar det inn.

Og røttene i visdomstennen sitter jo langt inn i kjeve benet, så når han har dratt ut tanna, så kommer jeg til å ha vondt i øyet også, for så dypt er jeg sikker på at røttene strekker seg. Det eneste som gjør at jeg overlever timer hos tannlegen er bedøvelse, masse bedøvelse! Og vi vet alle hva det er som virkelig er dyrt hos tannlegen, jo BEDØVELSEN! Hadde det ikke vært for at jeg er avholdsmenneske, så skulle jeg tatt meg en god dram før jeg drar til tannlegen.

Det er den dyreste posen med potetskruer jeg noen gang har spist!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Er du helt sikker?

Posted On av RandomGirl  juni 24, 2011

Comments Dropped Kommentarer (0)

I dag kjenner jeg et dypt raseri overfor kommunens vedlikeholdsgruppe som pusser opp den andre delen av rekkehuset jeg bor i.

Jeg er et notorisk nattdyr, uferbedrelig. Så når klokken nærmer seg 3 halv 4, da begynner jeg å krype til sengs. Og da bli vekket av en betongsag klokken ti over 8 er ikke det jeg har øverst på ønskelisten min.

Jeg har heldigvis annskaffet meg øreplugger, da J. til tider kan være rene sagbruket, men tror du de dukker opp når du trenger dem? Jeg småbannet og krabbet rundt i den svære senga vår på jakt etter to bittesmå skumdotter. Uten hell. Jeg hadde vell kanskje tatt dem med meg da jeg reiste til foreldrene mine. I halvsvime ramlet jeg ned på gulvet, hvor bikkja lå å småsov. (La for all del ikke Jin få snusen i at hun sov inne på soverommet) fant endelig baggen min, men i lommen hvor jeg nå viste ørepluggene lå, var det også en tom flaske balsam og en hel lomme full av balsam.

Det er sånne dager du bare er bombesikre på kommer til å ende med at du rygger på garasjeporten.

I små forbannelse og sinne snovvet jeg inn på badet og vasket hendene, før jeg hoppet i dusjen og bannet slik som bare vi nordlenninger kan.

Så dersom du sier god morgen til meg, så er mitt svar; Er du helt sikker?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Panikk-redsel

Posted On av RandomGirl  november 20, 2009

Comments Dropped Kommentarer (4)

Jeg ryddet bak disken og så ikke hvem som kom inn i butikken, men jeg hørte stemmen, tonefallet, dialekten og skrittene. Det går bokstavelig talt kaldt ned over ryggen min når jeg tenker på det.
Stemmen spurte om hun kjente noen som trenger bøker i julegave. Kvinnestemmen svarte og mannen hummret. Det var vell omtrent da jeg ble kvalm og svimmel og nesten gikk i gulvet. Ikke det at å ramle 50 cm ned gjør så fryktelig vondt, men det er så lite morsomt.

Jeg lukket øynene og forestilte meg at jeg var på min HAPPY-PLACE! Hytta: sjøen slår mot bergene, måsene skriker og lukten av tørrfisk river i nesen. Jeg reiser meg sakte. Fullt klar over at mannen som nettopp kom inn i butikken er skallet, 180 høy, slank og har på seg skinnhansker. Jeg skjelver på hendene og fortsatt svaier verden faretruende.

Han var skallet, han var omtrent 180 høy og hadde på seg skinnhansker. Skinnhansker som svir når de treffer ansiktet. Skinnhansker som ikke gir røde og blå knoker. Skinnhansker som ofte lukter blod. Skinnhansker som smaker tårer, blod og bitterhet. Skinnhansker som jeg mer en en gang prøvd å bite tvers igjennom i smerte.

Hva i faen gjør han her? Han bor i Bodø, han har absolutt ingenting her å gjøre! Dette er min verden, ikke hans. Vær snill å si at han bare er på besøk! Ikke la ham ha flyttet hit! Jeg holder ikke ut tanken på at han skal bo i samme by som meg. Skal det marerittet aldri ta slutt? Skal jeg aldri få fred?

Men, da han snur seg er det ikke Tyrannen. Bare en helt vanlig, skallet mann fra Steigen med skinnhansker. Redselen sitter fortsatt i meg. Jeg skjelver på hendene og rommet spinner fortsatt med gjevne mellomrom. Panikk for ingenting..

Nå skal det nevnes at den mannen hadde meg i et jerngrep. Hadde det ikke vært for det lille smutthullet jeg fant sent en torsdagskveld, så hadde jeg vært Fru Tyrann nå. Jerngrepet Tyrannen hadde om meg kan ikke forklares. Venner som møtte meg da jeg var sammen med ham og som har møtt meg i ettertid trodde ikke jeg var samme Random, jeg måtte være Look-aliken. Du kunne smøre meg på veggen da jeg bodde sammen med ham.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Slik vil jeg våkne hver morgen

Posted On av RandomGirl  november 12, 2009

Comments Dropped Kommentarer (1)

Jeg er egentlig ganske avhengig av søvn. Hvis jeg ikke får sove minst 7 timer om natta, da er dagen min ødelagt. I tillegg er jeg nok en smule morgen gretten, men jeg er flink å skjule det. Jeg svarer ja på alt såm blir sagt eller sunget. Bare ti stille. Jeg selger bestemor for en femti-øring dersom det bare blir stille.

J. har vært på jobb i hele natt. Når han først er kommet seg i siget er det vanskelig å slutte, og når klokken ble halv fire før han ble ferdig med det han holdt på med, så han ingen grunn til å komme hjem å vekke meg, så da fortsatte han å jobbe til klokken var nesten syv.

Ikke registrerte jeg at han kom inn på soverommet og ikke fikk jeg med meg at han tok rundt meg. (Jeg er som en komapassient når jeg sover!) Det jeg i middlertid fikk med meg var da han begynte å ta på meg. Noen synes nok det er en smule ekkelt å bli tatt på mens man sover, jeg synes det er helt greit, la gutta få det de vil ha. Og dersom det er komapassienten Random, så forsyn deg.

Men, tilbake til J. og meg. Finnes det noen bedre måte å starte dagen på enn å kjenne hardingen på baksiden av låret? Jeg kan ikke tenke meg noen bedre måte. J. løfter det ene beinet mitt og hjelper seg selv. Dumme meg avslørte meg selv, nok en gang, på lyden. “Du lager ikke sånn lyd når du sover.” Hvisket J. i øret og ler. Jeg skulle til å svare, men taktisk som han er støter han bare på. Etter det er det ikke mange forståelige settningene som kommer ut av meg.

J. hopper i dusjen og jeg pusser tennene. Lady ligger på dørstokken mellom badet og gangen og sover, snork-sover. Den hunden er helt fantastisk, hun sover mer enn en katt det er jeg sikker på. Jeg babler i vei med tannbørsten i munnen om hverdagslige ting. J. kommer ut av dusjen og tørker seg. “Skal vi handle julegaver i ettermiddag?” J. stopper mitt i en bevegelse. J. hater å tenke på julegaver, han hater å gå i butikker og han hater å tenke på å gå i butikker for å handle julegaver. “Spør meg en gang til å jeg legger deg tvert over vaskemaskinen.” Øynene hans utforder meg og jeg klarer ikke å dy meg. “Skal vi handle julegaver i ettermiddag?” Jeg klarer ikke å spytte ut all tankremen engang før jeg, som J. sa, står bøyd over vaskemaskinen med J. bak meg.

Slik kjøpte J. seg enda en utsettelse på julegavehandlingen, men slik vil jeg ha det hver morgen, så får jeg heller handle julegaver alene.. Det er en liten pris å betale.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Storm i et vannglass

Posted On av RandomGirl  november 11, 2009

Comments Dropped Kommentarer (1)

Bare dager etter at jeg og J. var på besøk hos foreldrene mine på hjemplassen min kom det første ryktet for min mors øre. Med min forrhistorie med menn så ringte hun meg rett etter at hun hadde hørt ryktet.

“Slår han deg?! Ikke lyv for meg Random, jeg hører på stemmen din når du lyver! Slår han deg?”

Nei, J. slår meg ikke, et dask nå og da er ikke å bli slått. Mamma pustet lettet ut og unskyldte seg med at hun bare var redd for meg. Hun trodde ikke det om J., men når bygdedyret brummet så høyt måtte hun sjekke, bare for å være sikker.
Så ville hun vite hva det var som hadde skjedd da vi var ute, for det var da noen angivelig skulle sett J. løfte hånden for å slå, men blitt stoppet av tilfeldige forbi-passerende. Jeg måtte tenke meg om lenge, jeg kunne ikke huske noen slik situasjon, ikke noe som minnet litt engang på at han løftet hånda for å slå.

Vi gikk ut på *******, hvor vi møtte noen gamle venner av meg, J. drakk sammen med de andre og jeg drakk min faste rødbrus. Da klokka nærmet seg halv to begynte vi å si hade og gjorde oss klar til å dra hjem. Snar tur på toalettet, J. ventet utenfor med jakken min. Og etter det jeg kan skjønne, så må det ha vært da bygdedyret så at J. skulle til å slå. Fjæra som ble til fem høns.

Jeg kommer ut av toalettet og J. smiler “vil-ha-deg-nå-smilet”. Han bøyer seg for å kysse meg og jeg unngår ham, bare erter ham, så tar han rundt meg for å holde meg fast og jeg fortsetter å unngå ham. J. tar godt tak i håret mitt og bøyer hodet mitt en smule bakover, forsiktig og bestemt slik at han får kysset han vil ha. Så hjalp han meg på med jakken og så gikk vi hjem til foreldrene mine, med en rask pit-stop i garasjen.

Det er langt fra sex-lugging til å nesten slå. Men bygdedyret får det til.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Fortiden

Posted On av RandomGirl  november 10, 2009

Comments Dropped Kommentarer (0)

For et og et halvt år siden brøt jeg med min barndomsvenninne, Maria. Vi hadde alltid vært venner, men de siste to årene hadde vi vært som erteris. Jeg passet datteren hennes, skysset dem dit dem skulle og handlet når det behøvdes, satt barnevakt og reddet henne ut av diverse kniper. Jeg var nok mer storesøster, og til tider mor for henne og den lille jenta, enn jeg var venninne. Maria var alenemor og ting var nok litt vanskelig. I tillegg til meg hadde hun ei annen venninne med en liten jente. Denne venninnen var kun venninne.

Det var mange ting som gjorde at vi brøt med hverandre. Da jeg bestemte at nok var nok hadde jeg og venninnen min kranglet. Da jeg senere på kvelden satt hjemme og slappet av med Dangerzone (eks-kjæreste/knullekompis) ringte kjæresten til venninnen til Maria. Kjeftet meg huden full fordi jeg hadde sakt til Maria at hun og venninnen hennes ikke skulle hatt barn, at jeg håpet barnevernet tok barna fra dem. Ikke nok med at jeg ble sint og skuffet, men jeg ble forbannet.

Random har et eksplosivt sinne og jeg viste en del om den karen da. I dag er jeg ikke sikker på om jeg ville kjent ham igjen dersom jeg møtte ham på gata. Jeg lirte ut av meg, alt jeg viste at han hadde gjort mot kjæresten, mot foreldrene hans og ellers ting han hadde fore. Og der og da bestemte jeg meg for at nok var nok.

Krangelen vi hadde hatt tidligere på kvelden var om den nye kjæresten hennes. En gutt som var noen år yngre enn henne og fortsatt i tenårene. Jeg mente at det ikke var noen lur ide fordi gutten ikke var voksen, han hadde ingen kontroll på sin økonomi og hadde rykte på seg for å drikke mye. Men, kjærlighet gjør blind. Jeg var bare sjalu fordi hennes kjæreste ikke hadde en fot i graven og jeg ønsket å ødelegge for henne.

I februar 2009 ble de sammen. De flyttet sammen senere i april. I dag fikk jeg vite at det var slutt. Hun hadde kastet ham ut. Han hadde brukt opp alle pengene hennes, kjørte villmann med datteren hennes i bilen og behandlet henne som en mor enn som kjæreste og forlovede.

Jeg synes oppriktig synd på henne. Et brudd er tungt, særlig når du har en datter som er blitt så knyttet til kjæresten at hun kaller ham Pappa-(sett inn passende navn). Samtidig som jeg synes synd på henne kjenner jeg at eg tenker litt; Hva var det jeg sa? Det er stygt av meg, men jeg tenker det like forbannet. Jeg kjenner en liten trang til å kunne snakke med henne å fortelle henne at jeg tenker på henne og at jeg føler med henne. Men resten av meg er bare glad til for at jeg slipper alt det dramaet nok er rundt henne. At jeg slipper tanken på hvordan det står til med datterne mens Maria er ute å drikker seg amøbe er nok ikke like sikkert. Men det er så lite jeg kan gjøre for å hjelpe henne desverre.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Nett poker

Posted On av RandomGirl  november 9, 2009

Comments Dropped Kommentarer (3)

Hva er det med nettpoker som gjør det så umåtelig underholdende? Hva er det som er så fantastisk med det at du kan sitte i timesvis å spille det? Fortell meg det!
Jeg skjønner LITT av thrillen med det når det er ekte penger innvolvert og når man sitter sammen med venner rund kjøkkenbordet og spiller, men å spille helt alene, mot folk du aldri har møtt, med lekepenger! Hvor er spenningen? Fortell meg det!!!
Når J. kan sitte i fem timer FEM TIMER! Uten så mye som å ta en do-pause, kjenner jeg det koker! Det må da finnes 1000 andre ting man kan gjøre. Rydde i garagen, gå tur med bikkja, se en av de hundre dvd-filmene han har tenkt å se eller dra til en kompis å gjøre noe sosialt. Neida, nettpoker det er tingen! Dersom ikke noe skjer, så kan jeg love at den splitter nye mac-en hans kommer til å bli utsatt for et lite uhell i akvariet!

Kan vi gå et par stykker sammen å drepe nettpokeren?! Vær så snill?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Men Random var ikke død?

Posted On av RandomGirl  november 9, 2009

Comments Dropped Kommentarer (2)

Den snille kjæresten min foreslo at vi kunne reise hjem til foreldrene mine denne helgen, siden det var farsdag og fine greier. Jeg ble kjempe glad og sa selvfølgelig ikke nei. I tillegg tenkte jeg at vi kunne få unnagjort noe julehandling mens vi var i siget.

Da jeg gikk ut av bilen på parkeringsplassen, hvem andre kikker meg rett i øynene enn en tidligere sengehest? Jeg lot som ingenting, tok J. i hånden slik jeg pleier og gikk inn på kjøpesenteret. Vi hadde ikke før kommet inn bak skyvedørene før det vibrerte i lommen. I den tro at det var lillebroren min tok jeg den opp og leste. Det var sengehesten fra parkeringsplassen. Hvor jeg hadde holdt hus siden i sommer? Hva jeg skulle gjøre i helgen? Snartur på “kvisten” sammen med ham? Alt dette i en melding.
J. kikket spørrende på meg, i påvente av hva det var broren min ville, jeg bare ristet på hodet og lot som ingenting. I etterpåklokskapens navn burde jeg vel fortalt det allerede da.

Elkøp, mekk, nille, kremmerhuset, ringo og så lindex. Eller, jeg gikk på lindex og J. og Bror gikk på metro. Etter en kjapp prøvedrunde og et raid gjennom undertøyavdelingen bar det mot kassen. Lørdagskø og nyansatte er aldri en god kombo.

“Det var lenge siden.” Lav stemme i øret og jeg skvetter selvsagt til. Random er god på stemmer og det skal ikke mange ordene til, og de få som ble uttalt var nok, for at jeg vet hvem som står bak meg. I mitt stille sinn ber jeg om at når jeg snur meg skal han ha et stort arr over ansiktet eller kanskje et forkjølelsesår på haka. Ingen av delene går i oppfyllelse. Dangerzone er fremdeles like sexy som det jeg husker. Kort sort hår og de mørke brune øynene, tre dagers skjegg og colgate tenner. Attrå er en farlig motspiller. Jeg hilser pent som den nye, snille piken jeg er. Julebord sesong forklarer jeg når han hever øyenbrynene til haugen med klær og undertøy. Julegaver, repliserer han og holder frem pysjer til barn. Så den samme korte frasen som Sengehesten tok per melding. Hvor har jeg vært? Hvordan har jeg det? Trives jeg? Savner hjemplassen? “Kvisten”? Når vi kommer dit er det min tur, jeg ler det bort. Jeg er svak for Dangerzone, derav navnet.

Spør han meg direkte: Random vil du ha sex med meg? Vet jeg ikke om jeg greier å si nei. Ikke fordi jeg ikke elsker J. eller synes sex med Dangerzone er så fantastisk, jeg vet virkelig ikke hvorfor.

På tur ut fra Lindex tar han meg igjen, legger hånden på skulderen min og smiler colgate-smilet. Han er klar med en gang og skyver meg foran seg slik at jeg kjenner kulen på dongeribuksa. Jeg får panikk. J. må ikke se oss sammen. Det eneste jeg tenker er at J. ser meg og en tidligere knullekompis/kjæreste, det faller meg ikke inn at J. ikke kjenner Dangerzone, å hvis han kjenner ham, så er fra bilder i lokalavisen eller noe lignende. “Jeg er sammen med noen.” Faller ut av munnen min, Dangerzone smiler bare enda bredere. Enda mer spenning påstår han. Bror roper navnet mitt og jeg snur meg, J. kommer sammen med ham. Dangerzone hadde nok ikke helt sett for seg at den jeg er sammen med skulle se ut som J. Dangerzone er en stor “gutt”, men J. er betraktelig større. “Hyggelig å se deg igjen. Vi snakkes senere.” Så stikker den uredde Dangerzone halen mellom beina og flykter ned rulletrappa.

“Hvem var det?” J. er nysgjerrig og vil vite alt om alle. Bror ler og kikker etter Dangerzone. “Det var **** *****, han som driver **************. Hva var det han ville?” Jeg ser oppgitt fra Bror til J., usikker på hva jeg skal si. Han ville bare hilse på, han hadde det travelt, måtte løpe, noe med jobben.

Vi går mot bilen når mobilen vibrerer på nytt, denne gangen kan jeg ikke skylde på Bror. J. er på ny nysgjerrig. Denne gangen sier jeg sannheten.

“Det er bare fortiden som ringer og sier at den vil ha meg tilbake.”

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Neste side »
Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00